Skrevet av Jeanette Myran Grøstad, leder i Diabetesforbundet Trondheim og omegn

Stadig flere får diabetes. Likevel opplever vi at tilgangen til effektive medisiner og moderne diabetesutstyr er under kraftig press. I dag, på Verdens diabetesdag, roper Diabetesforbundet et varsko.

Å leve med diabetes, enten det er type 1 eller type 2, krever nøysom egenbehandling, med oppmerksomhet på sykdommen døgnet rundt. De siste årene har effektive medisiner og moderne blodsukkermålere gjort hverdagen enklere for nordmenn med diabetes.

Men nå skal Helse-Norge spare penger, og det går ut over behandlingen av en sykdom som i realiteten har behov for økt oppmerksomhet og ressursbruk. Nærmere 345.000 personer lever med diabetes i Norge, og vi blir stadig flere i takt med at forekomsten av diabetes type 2 øker.

Legemidler på anbud

14. november markerer vi Verdens diabetesdag. Siden Diabetesforbundet ble stiftet for 75 år siden, har vi vært en aktiv pådriver for stadig bedre diabetesbehandling. Vi kommet langt, men nå opplever vi at tilgangen til både persontilpasset legemiddelbehandling og moderne diabetesutstyr er under kraftig press.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år varsles en innføring av anbud på legemidler i blåreseptordningen. For personer med diabetes type 2 vil det bety at færre varianter av blodsukkerregulerende legemidler blir tilgjengelige, og dermed en mindre persontilpasset behandling.

Sykehusene har også tråkket på bremsen for tilgangen til moderne blodsukkermåler (sensor) for personer med diabetes type 2. De begrunner det med at det koster for mye, og at effekten ikke er godt nok dokumentert. Det er satt i gang en prosess for å vurdere om helseeffekten av sensor er verdt kostnaden. Først om ett år vet vi om myndighetene vil ta regningen for sensor, eller om den sendes til den enkelte som lever med en svært vanskelig diabetes type 2.

Dårligere oppfølging gir mer sykdom

På grunn av presset på helsetjenestene får personer med diabetes også sjeldnere årskontroll. Personer med diabetes bør gjennomføre en kontroll hos legen hvert år for å sjekke blodsukker, blodtrykk, kolesterol, urin, øyne og føtter. Men nå går enkelte hele to år mellom hver kontroll. Det øker risikoen for smertefulle komplikasjoner som kan følge med diabetes, som nyresvikt og nedsatt syn, eller et sår som krever fotamputasjon. Slike komplikasjoner går hardt utover livskvaliteten til den som rammes og er kostbare for samfunnet å behandle.

Med dette bakteppet retter Diabetesforbundet oppmerksomheten mot tilgangen til behandling og roper et varsko. De som lever med diabetes, tar den krevende fulltidsjobben med å behandle seg selv, 365 dager i året. Men for å gjøre en god jobb, trengs riktige verktøy. Regjeringen må ikke bygge ned, men styrke kapasiteten i helsetjenestene for personer med diabetes! Vi vil ikke se på at behandlingen går flere skritt bakover, men forventer derimot en trygg fremtid med sikker tilgang på effektive legemidler og moderne diabetesutstyr.

Samfunnet tjener ikke på å «spare seg til fant» på svekket diabetesbehandling!